Bildetekst
Lydbildet ved aortastenose

Aortastenose

Den øverste linjen viser et forenklet EKG, der den høye spissen viser i det hjertet begynner å trekke seg sammen. Systolen varer helt til den lille spisse toppen midt mellom to hjerteslag. DEN ELEKTRISKE AKTIVITETEN STARTER LITT FØR SELVE SAMMENTREKNINGEN BEGYNNER. DERFOR ER 1. HJERTETONE LITT ETTER AT EKGet SLÅR OPP.

Den nedeste linjen viser bilde av lyden, her ser en bilde av den ru, systoliske bilyden. Legg spesielt merke til at diagrammet av hver bilyd har form som en "diamant". Dette i motsetning til bilyden ved mitralinsufficiens, der bilyden har mer lik lydstyrke gjennom systolen.

 

TILBAKE TIL INTRODUKSJON TIL HJERTEBILYDER

Aortastenose

 

Aortastenose er en forsnevring i overgangen mellom venstre ventrikkel (som har ansvar for å pumpe blod ut til kroppen) og begynnelsen av aorta (hovedpulsåren). Se bildet nederst på siden.  Lyden høres i systolen, dvs når hjertet trekker seg sammen og blodet pumpes ut fra hjertet til aorta (hovedpulsåren). Som du ser på diagrammet under, er det ingen bilyd helt på slutten av systolen. Dette kommer av at da faller strømningshastigheten.  Det er ingen lyd i hjertets hvilefase (diastole). Derfor er lyden pulserende. Det er noe støy på lydfilen (støy fra manipuleringen av instrumentene, støy fra pasientens inn-og utpusting, rumling fra magen). Hjertebilyden er så dominerende at det er vanskelig å danne seg en mening om lydene som kommer av at hjerteklaffene åpner og lukker seg.

Når legen hører denne lyden når han/hun lytter på ditt hjerte, vet legen at du har en aortastenose, eventuelt at du kun har aortasclerose (forklalkninger på aortaklaffene).

Neste trinn er å kartlegge hvor uttalt trangheten er (stenose = tranghet). Da blir du henvist til en hjertelege (kardiolog) som ved hjelp av Ekko-kardiografi kan måle hvor trang forsnevringen er. Bilyden i dette eksemplet stammer fra en stenose som har en gradient på 50-60 mm Hg, eller maksimal blodstrømningshastighet på 3 m/s. Av og til er det ingen stenose, men en bilyd som skyldes turbulens i blodet grunnet forklalkninger i aortaklaffene. Se eget eksempel (arotasklerose).

Behandling: Når stenosen når en viss grense, vil en tilby klaffeoperasjon. Du kan få innsatt en mekanisk kuleventil eller biologiske ventiler. En mekanisk ventil vil gi en svært karakteristisk klikkelyd (se eget eksempel). En biololgisk ventil (gris/kalv) gir vanligvis ikke spesielle lyder.

En aortastenose krever ekstra arbeidet fra hjertemuskelen, og en finner ofte fortykket hjertemuskel (venstre ventrikkel hypertrofi) hos pasienter med aortastenose.