TILBAKE TIL STARTSIDEN / Tilbake til diabetessiden

Diabetes type 2 - årsaker til sykdommen

1. Nedsatt insulinproduksjon fra b-cellene i de Langerhanske øyer i pankreas. Dette er den klassiske aldersdiabetes. Etter hvert som vi blir eldre faller insulinproduksjonen, og vi får et for lite insulinsvar på karbohydratinntak. Da vil vi etter hvert få økende plasmaglukose verdier.  Inntil for 10 år siden ble dette kalt "aldersdiabetes". T2DM (type 2 diabetes) vil aldri oppstå før insulinproduksjonen har kommet under en gitt grense (se også punkt 2). Ved diagnosetidspunkt for T2DM har man mistet 50 % av funksjonen i cellene som produserer/skiller ut insulin. Fallet videre er 1,5 % funksjonstap pr år for alle antidiabetika, unntatt glitazoner, som ser ut til å bremse funksjonstapet i b-cellene med ca 50 %. Men dette er ikke endelig fastslått. Men dersom dette kan bekreftes i videre forskning, er det et gjennombrudd i diabetesbehandlingen fordi vi da for første gang kan bremse sykdomsutviklingen.

2. Nedsatt insulinfølsomhet: Det er særlig ved overvekt og lav fysisk aktivitet at dette skjer. Det insulinet som kommer fra pankreas virker ikke som det skal. En gitt mengde insulin har ikke den effekten det har hos en frisk person. Ved nedsatt insulinfølsomhet får pasienten en gradvis økende plasmaglukose og etter hvert manifest diabetes. I forstadier til denne type diabetes, kan pasienten paradoksalt nok har høyere plasma-insulin-nivå enn normalt. Plasmainsulin kan stige 2-4 x normale verdier (på en gitt glukosemengde). Dette kommer av at insulinet ikke virker som det skal.

Årsaken til nedsatt insulinfølsomhet er ikke en feil med insulinet. Feilen ligger i de insulinfølsomme cellene. Forklaringen er svært kompleks og forskerne er ikke enige. Men personer med nedsatt insulinfølsomhet og som har normal insulinproduksjon i pankreas, får ikke T2DM. Nedsatt insulinfølsomhet er i seg selv ikke nok til å utløse diabetes.

Vi kan måle C-peptid som er et avspaltningsprodukt i syntesen av insulin. Dess lavere nivå av C-peptid, dess lavere er syntesen av insulin. Når pasienten får behandlingstrengende diabetes, foreligger som oftest både nedsatt insulinproduksjon og nedsatt insulinfølsomhet, særlig ved samtidig overvekt. Men det må understrekes at også tynne (til og med magre) mennesker kan utvikle T2DM. Omtrent hver 4. diabetiker er ikke overvektig, mens 75% er overvektige.

Arvelige faktorer. Risiko for å få T2DM øker på denne måten:

Ingen arvelige faktorer:               10 % sjanse for å få diabetes
En forelder har diabetes:             30 % sjanse for å få diabetes
En søsken har diabetes:              40 % sjanse for å få diabetes
Begge foreldre har diabetes:        70 % sjanse for å få diabetes
En enegget tvilling har diabetes:    90 % sjanse for å få diabetes

Som det fremgår av tabellen er det sterke arvelige faktorer.

I de siste årene er det gjort store fremskritt innen genforskning. Pr september 2008 er det oppdaget ca 30-40 gen som er assosiert med T2DM. Men de fleste av disse genene har svak effekt alene. I de aktuelle gen kan det være små punktmutasjoner, som kan gi små endringer i funksjon. Genene gir neppe sykdom alene. Men genene kan disponere for T2DM under gitte miljøfaktorer.

Eksempel: Kun inntil 13 % av overvektige får T2DM, men hele 75% av de som får T2DM er overvektige. Dette alene taler for at det ikke er overvekten alene som forårsaker diabetes, men at enkelte mennesker er disponert for å få T2DM dersom de blir overvektige.

 

Sist oppdatert 12. september 2008