TILBAKE TIL STARTSIDEN / Tilbake til diabetessiden
Diabetisk retinopati – ledende årsak til blindhet hos voksne
Diabetisk nefropati – ledende årsak til alvorlig nyresvik.
Diabetisk nevropati – ledende årsak til amputasjon av underekstremiteter. Diabetisk nevropati finnes hos 30 – 50 % av alle med T2DM.
Diabetisk nevropatisk smerte -

Diabetes mellitus gir svært økt risiko for hjertekar-sykdommer. Ca 75 % av alle type 2 diabetikere dør av hjerteinfarkt. Å behandle blodtrykk og kolesterol effektivt er derfor svært viktig ved T2DM.
BLODTRYKK
Høyt blodtrykk er svært farlig hos diabetikere

Alle T2DM pasienter skal ha blodtrykk som ikke er høyere enn 130/80. Har de høyere blodtrykk enn dette, skal de ha blodtrykksmedisin.
Vi starter alltid med en ACE-hemmer eller en AII-antagonist, da disse to legemiddeltypene har en nyrebeskyttende effekt. Men S-kreatinin kan stige, og det samme kan S-kalium. Behandlingen krever derfor kontroller hos legen. Dersom de nevnte legemidler ikke har tilstrekkelig effekt, eller ikke kan brukes, må legen supplere behandlingen med andre legemidler. Her er kalsiumblokkeren lerkanidipin (Zanidip) et klart førstevalg. Men legen må legge på med preparater til blodtrykket når behandlingsmålet. Det er ganske vanlig at pasienten må bruke 3-5 ulike blodtrykkssenkende legemidler samtidig for å oppnå dette.
KOLESTEROL
Inntil for et tiår siden var nyreskade (som ofte førte til nyretransplantasjon), amputasjon av et ben og utvikling av blindhet de tre farligste komplikasjonene ved diabetes. I dag med god blodtrykkskontroll for å beskytte nyrene, og svært god metabolsk kontroll (som vi følger med HbA1c) er disse bivirkningene ikke lengre de farligste.
Vi regner i dag T2DM som en hjertekarsykdom. Det er fordi 80 % av diabetikere får sykdom i hjerte-kar-systemet. Derfor skal alle mennesker med type 2 diabets ha kolesterolsenkende medisin. Alle får i dag statin. Likevel får mange hjerteinfarkt. Død av hjertekarsykdom er i dag viktigste dødsårsak hos T2DM.
MIKROALBUMINURI
Hos diabetikere vil nyren være svært utsatt for skade. Vi måler mikroalbumin i urinen for å se etter tidlige tegn til nyreskade. Dersom pasienten har mikroalbuminuri, er hans/hennes risiko for å få alvorlige komplikasjoner økt 2-3 ganger sammenlignet med om en ikke har mikroalbuminuri. I tidligere stadier kan mikroalbuminuri reduseres med medikamenter (se neste avsnitt), og dermed kan pasientens prognose bedres.
PERIFER NEVROPATI
Dette er ikke alltid så viktig for legen, for legen kan ikke gjøre så mye med det. Men det er et svært problem for mange pasienter, og ikke minst for sykepleiere på sykehjem.

- økt risiko for sår på føtter. Pasienten har nedsatt følsomhet, og nedsatt smertesans i bena, og merker ikke at han/hun får sår. Kan gi stygge infeksjoner. Derfor inngår kontroll av føttene som en del av diabetesomsorgen. FOTPLEIE STÅR HER SENTRALT. Men kontroll er dog det viktigste.
- smerter, gå på luftputer: mange som har hatt diabetes i mange år plages med mauring, brenning, svie i bena, klager over at det er som å gå på luftputer, føler ikke at føttene kommer i kontakt med bakken, og det er kronisk smerte. Dette skyldes perifer nevropati, og er vanskelig å behandle. Vi bruker Lyrica med hell hos noen, men dessverre er dette en vanskelig tilstand å behandle.


AUTONOM NEVROPATI
Autonome nerver til f.eks. tarm blir ødelagt, og pasienten lider av obstipasjon. Magesmerter er vanlig.
Nerveforsyningen til hjertet er ofte ødelagt. Det gjør at en pasient med T2DM kan ha hjerteinfarkt uten å kjenne smerte (såkalt ”stumme infarkt”), og det kan være oksygenmangel i hjertet uten at pasienten kjenner angina pectoris-smerte.


DIABETISKE FOTSÅR:
En kombinasjon av perifer nevropati og nedsatt arteriell blodforsyning (som igjen skyldes arteriosklerose i arteriell blodforsyning til bena eller i bena) kan gi diabetiske, nekrotiske sår. Disse sitter ofte på en tå. Dette er en fryktet komplikasjon, og kan føre til amputasjon.

Diabetes mellitus - komplikasjoner